Det var et Idda hockey-lag med vind i seilene som stilte opp til kamp mot KIK Red 4. januar 2020. Oppdriften ble dessverre raskt erstattet av en loddrett vindpølse, for det var lite som minnet om det offensive og aggressive laget vi så før jul. Ja, det vil si, aggressivitet var det vel nok av…
- KIK Red – Idda 5 – 1
- 4. januar 2020
- Tilskuere: 9 stk
- Målskårer: Jørgen Andre Aas
- Målgivende: Cato Olastuen og André Kristiansen
- 3 stjerner: Marcos Antonio Villarroel-Toro
- 2 stjerner: Jørgen André Aas
- 1 stjerne: André Ruud
Dårlig start – nok en gang
Det har blitt en slags greie for Idda hockey å starte ishockeykamper litt uforberedt, litt ruskete. Dårlig, om du vil. Det var også tilfelle denne kvelden, og det skulle ikke ta lang tid før hjemmelaget tok ledelsen. Rot i egen sone og ubesluttsomhet gjorde sitt til at KIK fikk satt press på Idda, og baklengsmålet var uungåelig. Etter dette hevet Idda seg flere hakk, og spesielt førsterekka, som var nykomponert for anledningen, skapte en del halvstore sjanser. De fikk etablert spill i offensiv sone, men så kom 2-0 nærmest ut av ingenting. Idda hadde fullt trøkk i KIKs sone, men på klønete vis klarte de å la pucken forlate sona, og laget ble rett og slett tatt på en breakaway.
Gikk i seg sjøl
Med 0-2 i sekken, måtte Idda ta grep for at det ikke skulle skli helt ut. Og som vi har sett så mange ganger før med dette laget, etterhvert som kampene skrider frem, blir det mer og mer fasong på spillet. I siste halvdel av første periode og egentlig hele andre periode var Idda helt på høyde med KIK, og det var egentlig ikke ufortjent da Jørgen André Aas, etter flere målsjanser, endelig fikk hull på byllen. André Kristiansen forechecka godt helt oppe ved blålinja og fikk krangla med seg pucken inn i offensiv sone. Han fikk lagt pucken inn i midten hvor den alltid livlige Cato Olastuen hadde løpt seg fri. Pasningen var litt for lang, men Olastuen fikk kølla på den. Nedfallsfrukten plukka Aas opp, og fra skrå vinkel banket han pucken gjennom KIKs sisteskanse. Dette var helt på tampen av første periode, og Idda gikk i garderoben med en god følelse.
Kalddusj
Idda hadde bestemt seg for akkurat hvordan de skulle gjøre det etter den første pausen, men det gikk knapt ett minutt før pucken lå bak Villarroel-Toro for tredje gang. Resten av perioden var jevn og tøff, og flere utvisninger ble gitt til begge lag. Det var tydelig spenning i kampen, mellom to lag som begge ville ta det siste stikket. Flere mål ble det ikke i midtperioden.
Mangel på disiplin
Skulle Idda hockey få noe ut av kampen, måtte det altså skje i den siste perioden. Men når man vil mye, og samtidig ikke få det noe særlig godt til, kan frustrasjonen ta overhånd. Skal man komme tilbake fra 1-3 og vinne en ishockeykamp, er det en fordel at laget er disiplinert. Det vi fikk se fra Idda hockey i kampen finale var ALT annet enn disiplin. Spillerne røk på den ene utvisningen etter den andre, og André Kristiansen måtte etterhvert se resten av kampen fra tribunen. Det så ut som en riktig avgjørelse, ettersom Kristiansen hadde vært aktiv deltaker i flere disputter rundt om på banen. Idda-spillerne tok seg likevel ikke sammen etter dette, og sluttspurten uteble. I stedet ble avslutningen på kampen skjemmet av en slåsskamp, som ingen av lagene eller de involverte kom særlig godt ut av. Sånt skal ikke skje, og basert på iddahockey.nos kilder, diskuteres det i disse dager hvilke konsekvenser hendelsen skal få for de som var innblandet. Det som i hvert fall er helt sikkert, er at Idda hockey må skjerpe seg betraktelig hvis de skal ha håp om finalespill i SHL til våren, og enda mer prekært, hvis de ønsker å reise hjem fra Danmark i februar med æren i behold. Kom dere på isen og tren, gutter!